Sidens hovedinnhold

Smartere bygninger

Bygninger er storforbrukere av energi.
Det er på tide å utnytte deres grønne potensial.

Vi kan – og bør – gjøre grønne bygninger enda smartere


Tenk på kontoret ditt. Det er mer enn et sted der du kobler til datamaskinen din. Bygningen er et enormt system av systemer. Selv om det skulle være en "grønn" bygning, er det store muligheter for at det er en av de største utgiftspostene i bedriftens regnskap.

National Science and Technology Council i USA anslår at nærings- og boligeiendommer forbruker en tredel av verdens energi. I Nord-Amerika betyr dette for eksempel 72 prosent av elektrisitetsproduksjonen, 12 prosent av vannforbruket og 60 prosent av ikke-industrielt avfall.

Og en annen ting: Hvis trendene for energiforbruk på verdensbasis fortsetter, vil bygninger bli den største forbrukeren av global energi innen 2025 ― mer enn transport- og industrisektoren til sammen. De vil sløse bort så mye som halvparten av elektrisiteten og vannet de bruker.

Hva er det bygningen din forsøker å si? Selv om grønne bygninger er bygd med bærekraftige materialer, er smartere bygninger utformet for en mer effektiv drift og - det som er enda viktigere - for å kommunisere med og om sine ulike systemer.

Med den enorme økningen av smarte sensorer og kontrollsystemer har mange bygninger mulighet til å måle, registrere og se nøyaktig tilstand på det meste av sine funksjoner. Disse systemene drives uavhengig av hverandre, og leveres av ulike leverandører, og med ulike protokoller og overføringsmekanismer. De utvikles og modnes også i ulikt tempo.

Når man designer smarte bygninger fra et helhetsperspektiv, krever det nye måter å samarbeide på. En rekke aktører fra IT-personell og driftsansvarlige til administrative medarbeidere må involveres for å jobbe samlet for et felles mål.

Det eneste som 	kommer til å begrense oss, er vår egen fantasi. Løsningen for smartere bygninger har et enormt potensial, og jo flere regler vi utvikler, desto mer produktivitet kan vi skape.


 

Hva utgjør en smartere bygning? Systemer snakker med systemer. Den enorme økningen av smarte sensorer og kontrollsystemer i løpet av det siste tiåret gjør 	det mulig å oppdage ulike tilstander og sende varsler eller respons fra mange ulike systemer. 	Disse dataene kan gi innsikt for administrasjonen og behandlingen av disse systemene. Nåværende situasjon Portefølje Eiendomsforvaltning Ressursstyring Livssyklus Energiforbruk Passiv og aktiv Bygningstjenester Vedlikehold Utnyttelsesgrad Arealadministrasjon Leietakertjenester Help Desk Avfallshåndtering Søppel og resirkulering Lover/forskrifter Miljørapporter Bransjespesifikt 	Sykehus, hoteller osv. Energi Smarte målere, etter behov Lys Registrering av bruk Brann Funksjonalitetstester, detektortjeneste 24/7-overvåking Tilstandsovervåking, utnyttelse av parkering Lading Lading av hybrid- og elektriske kjøretøy Vann Smarte målere, registrering av forbruk Klima Vifter, variabelt luftvolum, luftkvalitet Heiser Vedlikehold, drift Tilgang og sikkerhet Kortleser, kameraer, integrasjonsområde, dører Fremtidsscenario Vær Tidlige varsler og forebyggende tiltak Nødtjenester Informasjon om beboere  Strøm og vann Smart strømnett, 	effektivt vannforbruk, gradert prising, styring av etterspørsel Transport Reduksjon av køer, nettverk av busser og tog Kjøretøy	Lokal produksjon og/eller lagring av energi


 

Hva gjør en bygning smart

Hva er en smartere bygning? Se mer (00:02:17) om hvordan Johnson Controls og IBM samarbeider for å skape smartere løsninger, for eksempel sammenkobling av systemer for å oppnå større innsikt.

I vår egen bakgård: en smartere bygning hos IBM

Muligheten til å raskt kunne samle inn, sortere og analysere data om bygningen er avgjørende for å optimalisere drift og energiforbruk. La oss ta et av IBMs egne prosjekter som eksempel: et produksjonsanlegg i Rochester i Minnesota som dekker over 300.000 kvadratmeter.

Anlegget hadde over 250.000 sensorpunkter med mulighet til å rapportere informasjon. Rundt 1/3 av disse sensorene, omtrent 80.000 datapunkter, endret seg så ofte at de burde kontrolleres jevnlig.

Av disse igjen var det bare 12 prosent av punktene som kunne brukes i arbeidet med å optimalisere drift og energiforbruk. Men det betydde at hver måned måtte 2.150.000 informasjonspunkter behandles. For å finne ut hva man skulle gjøre med alle disse dataene, ble IBM TRIRIGA Energy Optimization (US) implementert. Sammen med forbedringer av bygget, for eksempel bedre isolasjon og takmaterialer, medvirket denne løsningen til en gradvis økende energisparing på 8 prosent.


 

Hvilke av følgende energi- og miljøtiltak investerer din bedrift i for tiden som et ledd i å støtte grønne initiativer? Forbedre energieffektiviteten i anlegget Forbedre service og vedlikehold av utstyr Forbedre arealutnyttelsen (dvs. arealoptimalisering) Redusere fast avfall Forbedre effektiviteten i produksjonsprosessen Redusere vannforbruk Forbedre evaluering av farlig inventar eller effektanalyse Redusere flytende avfall Publisere rapport om bærekraft Implementere alternative eller 	fornybare energikilder Spore og styre utslipp av klimagasser Delta i initiativer for emballasjehandel Gjennomført (N=44) Planlagt (n=75) Ikke påbegynt (n=11) Kilde: Crossing the Sustainability Chasm: Strategies and Tactics to Achieve Sustairiability Goals

 

Fire vegger for å støtte opp under målsettinger om bærekraft

Smartere bygninger kan redusere energiforbruket med så mye som 40 prosent, og i noen tilfeller faktisk enda mer. Lavere vedlikeholdskostnader gjennom effektivt forbruk kan redusere kostnadene ytterligere 10 til 30 prosent. Men hvordan bidrar energisparingsprogrammer til å forbedre den generelle bærekraften?

Ifølge en undersøkelse utført i samarbeid mellom Gartner og TRIRIGA, et IBM-selskap (US), hadde 91 prosent av organisasjonene som oppnådde målsettingene sine innen miljø og energiforbruk, investert i energieffektiviseringstiltak. De fleste av organisasjonene som oppnådde målsettingene, brukte en tredelt taktikk for å redusere energiforbruket i anleggene sine:


 

Bare en tredel sier at bygningene deres er miljøvennlige 27 % av kontoransatte sier at bygningene deres justerer innemiljøet basert 	på antall brukere 14 % sier at bygningene deres bruker fornybare energikilder 65 % ønsker å bidra med 	å omforme arbeidsplassen slik at den blir mer miljøvennlig Samlet tid brukt på å stå fast i en heis eller vente på en i løpet av siste 12 måneder: 125 år Kilde: The IBM Smarter Buildings Survey, april 2010

En bygning er en del av en større helhet

En smartere bygning består ikke bare av de fire veggene som omgir den. Det er viktig å ta hensyn til hvordan en bygning fungerer sammen med og påvirkes av omgivelsene - "externalities".

ex-ter-nal-i[ty (ek-ster-nal-i[tee) -nun, plural -ties. 1. The state or quality of being external. 2. Any action that has cause or effect on 	the operation of a building

Omgivelsene kan bestå av variabler som værprognoser, varsler fra nødsystemer, styring av etterspørsel fra energi- eller transportsektoren og hendelser i trafikken. Smartere bygninger er ikke bare datakilder. De må også kunne kommunisere på en intelligent måte med omgivelsene.

Det anslås at det flytter omtrent en million mennesker inn til byer hver uke, og denne veksten i byområder øker kravene til bygninger og energiforbruk. Det betyr mange flere muligheter for at bygninger skal kunne spille en viktigere rolle i en smartere verden — et system av systemer som viser oss hva vi kan gjøre bedre, både i og utenfor bygningen.

Smarter Buildings Index IBM har brukt resultatene fra undersøkelsen til å lage Smarter Buildings Index, som rangerer effektiviteten i hver enkelt by på en skala fra 1 til 10, med 10 som best. Slik gjorde byene det: Høyt Los Angeles Relativt høyt San Francisco Boston Atlanta Gjennomsnittlig Seattle Houston Dallas Chicago Denver New York Detroit Lavt Washington D.C Minneapolis Philadelphia Tampa Phoenix Indeksen består av 10 elementer: ventetid ved heiser, Internett-tilgang, kortleseradgang, lys som slår seg av automatisk om kvelden, sensorer som justerer lys og temperatur når mennesker kommer og går, bruk av fornybare energikilder, vannbesparende toaletter, bruk av produkter som gir minst mulig forringelse av luftkvaliteten, respondentenes mening om hvor miljøvennlig bygningen er, og respondentenes ønske om å delta i en endring av bygningens utforming. Kilde: The IBM Smarter Buildings Survey, april 2010