Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land og vi produserer under halvparten av maten vi selv spiser. Samtidig øker det globale matbehovet. Innen 2050 er det trolig over ni milliarder mennesker på kloden, og FN-analyser viser at matproduksjonen må økes med 60-70 prosent for å sikre menneskeheten nok mat.
Landbruket må derfor omstilles og forbedres. Bønder vil få nye utfordringer og nye muligheter. Også i Norge.
Å lykkes som bonde krever kunnskap, kompetanse og vilje til å stå på. Teoretisk kunnskap må kobles med praktisk erfaring. Heldigvis finnes det både boklig lærdom og sunt bondevett i det norske landbruket. Derfor er det kanskje heller ikke så overraskende at spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk» viser at bonden helst går til naboen om han eller hun har spørsmål om gårdsdriften.
Deretter følger internett, fagblader og rådgivningstjenester. Nabobønder utgjør hverandres umiddelbare fagmiljø, og gjennom kontakt i hverdagen utveksles kunnskap kontinuerlig. Dette betyr at bønder ofte vektlegger tilliten og nærheten som de har til hverandre, i motsetning til mer formell kunnskap og ekspertise.
Mye tyder imidlertid på at norske bønder bør, og kanskje til og med må, utfordre seg selv i større grad i fremtiden. Nye driftsmåter og teknologier er på full fart inn i landbruket og i potten ligger større avlinger, reduserte kostnader og mindre miljøskader.
Den erfaringen og læringen vi har fått i helsesektoren, omsetter vi nå i matproduksjonen.
I IBM har vi forsket på bruken av kunstig intelligens i landbruket i årevis, men det er først i den siste tiden teknologien har tatt steget inn på gårdstun verden over. Den erfaringen og læringen vi har fått i helsesektoren, omsetter vi nå i matproduksjonen. IBMs teknologi for kunstig intelligens er kalt Watson.
Teknologien har vist stor nytte innen diagnostikk og anbefalinger til leger om hvilken behandling de bør gi pasientene. Lengst har løsningene kommet innen kreft. Vår «doktor Watson» har for flere år siden blitt klonet, og kloningen bytter ut stetoskop og legefrakk med høygaffel og kjeledress, om du vil.
Og potensialet er virkelig stort. La meg ta et eksempel: Alle åkere er forskjellige. Noen er tørre og alkaliske. Andre våte og sure. Noen har jord av leire, andre inneholder mer sand. Dermed varierer også behovet for gjødsel, kalking, vanning og såkorn – som alle bønder vet. Tillat deg likevel å tenke tanken at alle bønder sender en drone over egen åker i et ferdigprogrammert mønster. Bildene dronen tar analyseres så i et dataprogram og resultatene overføres til traktorens styringssystemer.
Samtidig tas det jordprøver med en GPS-styrt drill – slik at prøvenes koordinatorer kan legges inn i gjødselsprederen. Når bonden så kjører ut på åkeren, vil sprederen automatisk øke eller redusere spredningen av gjødsel basert på dataene. Penger er spart. Muligheten for større avling øker. Miljøet påføres minst mulig skade.
Og best av alt: Systemet lærer av seg selv. Det blir bedre for hver gang data samles inn. Med aktiv bruk av sensorer kan data analyseres fortløpende gjennom sesongen. Slik at bonden til enhver tid vil vite om det er behov for mer vann, insektmidler eller gjødsel. Blant annet. Vi får et presisjonslandbruk.
Melkerobotene har allerede vært her en stund, men et overveldende og imponerende batteri av teknologier vil strømme inn i landbruket de neste årene: Kunstig intelligens, analyseprogrammer, et vell av sensorer koblet til databaser via internett, skyløsninger, værtjenester, selvkjørende enheter av ulike slag og mye, mye mer.
Bønder i Norge er spesielt godt rustet til å møte den teknologiske revolusjonen i landbruket. Den digitale infrasturen er svært god, norske bønder, som nordmenn flest, er raskt ute med å ta i bruk ny teknologi og endringsvilligheten er høy. Teknologiene vil endre måten landbruket og hele matproduksjonen drives på. Fremtidens landbruk vil ikke kun være basert på erfaring og intuisjon, selv om det alltid vil være viktig. Med presise datasett basert på prøver, observasjoner og kunnskap fra representative utvalg, kan kunstig intelligens analysere seg frem til en smartere måte å drive landbruk.
En ting vil imidlertid forbli likt: Samme hvor mye ny, spennende teknologi vi utvikler, vil også fremtidens landbruk være avhengig av bonden. Bondens kunnskap om egen jord og omsorg for egne dyr kan ikke erstattes av datasett og maskiner med kunstig intelligens.
Det er heller ikke målet. For mennesket og maskin er best sammen.
