E-helse

Kunstig intelligens redder liv

Share this post:

Publisert i Dagens Næringsliv 14. juli 2017.

Jevnlig ber fortvilede kreftrammede mennesker og rådløse leger oss om hjelp. Vi vil selvfølgelig gjerne hjelpe, men kan dessverre gjøre lite annet enn å informere om muligheter i utlandet. Modige politikere må på banen. Det står om liv og helse.

Valgkampen er i gang og Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) kappes om hvordan Norge skal bli best i verden på digitalisering. Vårt råd: Start med helsesektoren. Der finnes store mengder helsedata – som sammen med velprøvede løsninger basert på ny teknologi kan gi bedre helsetjenester til innbyggerne.

Kunstig intelligens som både forstår, analyserer og lærer kontinuerlig, får stadig større utbredelse. Og utviklingen går lynraskt. For eksempel kan vår kognitive IBM Watson-teknologi nå lese 200 millioner tekstsider på tre sekunder. Data er «mat» for Watson som sluker forskningspublikasjoner, medisinske artikler og pasientjournaler på sekunder. Teknologien er blitt så effektiv at den brukes aktivt som assistent og støttespiller for kreftleger ved 45 ulike sykehus verden over. Leger i USA, Kina, India, Bangladesh og en rekke andre land har brukt løsninger basert på Watson-teknologi til å stille mer presise diagnoser og gi mer treffsikker behandling til 12.000 kreftpasienter. Så langt.

Analyse av helsedata basert på kunstig intelligens redder og forbedrer liv i mange land hver eneste dag. I Finland har myndighetene forstått at pasienter som ikke får muligheten til få analysert sine egne helsedata opp mot globale registre, neppe får det beste helsetjenestetilbudet. Finnene har tatt et aktivt valg og inngått et samarbeid med IBM for å kunne tilby persontilpassede helsetjenester og samtidig utvikle en ny helseindustri i landet. Avtalen skal bidra til å bygge fremtidsrettede eksportbedrifter – blant annet basert på data fra offentlige helseregistre.

Kreftstudier på avveie
I Norge er vi ikke kommet like langt. Tvert imot. Flere medier har sågar nylig avslørt hvordan alvorlig kreftsyke mennesker mister ekstra levetid fordi vi ikke har et effektivt system for å gjøre pasientene kjent med viktige kliniske studier som kanskje kunne forlenget livet og økt livskvaliteten.

Utfordringen med å matche kreftpasienter med relevante kliniske studier gjelder selvfølgelig ikke bare i Norge, men i hele verden. Watson er derfor videreutviklet til også å hjelpe leger med raskt å finne kliniske studier som passer ulike pasienters sykdomsforløp. Undersøkelser viser at vi har kuttet tiden det tar å lete etter passende studier med 78 prosent. Vi tror også mange norske pasienter kunne fått et bedre liv om det bli gitt mulighet til slik matching her også. Det krever imidlertid tilgang til data og analysekraft basert på ny teknologi.

Krever politisk lederskap
I Norge har vi mange fortrinn som gir oss en unik mulighet til å ta i bruk kunstig intelligens i helsevesenet. Vi har gode helseregistre, egne biobanker og fødselsnumre som gjør det mulig å følge utviklingstrekk over tid. Disse opplysningene kan krysses med informasjon om forskning, studier, behandlinger, pasientinformasjon og en rekke andre variabler for å gi sikrere diagnoser og persontilpasset behandling. Det handler om å dele kunnskap mer effektivt.

Tilgangen på god og unik data kan også hjelpe oss med å få forskningen raskere til pasienten og være til stor nytte i tilrettelegging for mer effektiv oppstart og bruk av kliniske studier og utprøvende behandling. Utnyttelse av dette fortrinnet krever imidlertid klok politisk lederskap. Det er mange dilemmaer i skjæringspunktet personvern og datafangst, og våre folkevalgte har ulike hensyn å ivareta. Det er lett å forstå at kravene til sikker datalagring og databruk må være høye. Vi må alle få være trygge på at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie, samtidig som vi legger til rette for å redde eller forlenge liv.

Fra ord til handling
Kreftrammede henvender seg til oss som siste utvei. Det burde vært omvendt – kunstig intelligens bør bli et integrert verktøy i diagnose- og behandlingsprosessen fra første pasienthenvendelse. Fortsatt er Watson ennå ikke tatt i bruk som beslutningsstøtteverktøy av leger for diagnostisering og behandling av kreft i Norge. Det eneste vi kan gjøre er å informere pasienter om hvilke sykehus i utlandet som benytter denne teknologien. Så får pasientene selv avgjøre om de vil henvende seg dit eller gå via sin egen lege i Norge. Dette kan fungere for noen, men ikke alle, og bidrar til en todeling av helsevesenet.

Vi vet at teknologien fungerer. Det vet også 12.000 pasienter verden over. Få, om noen, er norske. Det er det på høy tid å gjøre noe med. Den politikeren som gjennomfører det som sies i festtalene og får lagt til rette for effektiv bruk av data i helsevesenet, kan redde mange liv.

Tidligere administrerende direktør IBM Norge

More E-helse stories

Varme hender og digitale grep

Først publisert i digi.no 11. november 2019. Vi må tenke nytt. Og digitalt. Om ikke vil helsetjenesten og samfunnet knekke sammen under vekten av behov og økte forventninger. I Norge får vi tilgang til gode og likeverdige helsetjenester når vi blir syke. Det er en grunnpilar i velferdsstaten vår. For å opprettholde dagens tjenestenivå, må […]

Continue reading

Algoritmer kan avgjøre årets lokalvalg

Først publisert i Dagens Næringsliv 8.9.2019. Algoritmer kan avgjøre årets lokalvalg. Medienes valgomater viser med all tydelighet at digital åpenhet og etikk blir stadig viktigere i et fungerende demokrati. På under en uke gjennomførte over 500 000 nordmenn VGs valgomat. NRK melder om over en million brukere. Før valgdagen vil millioner av nordmenn ha benyttet […]

Continue reading

Digitalt landbruk kan bekjempe sult

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 18.7.2019. Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara Digitalisering kan åpne for dobling av avlingene hos mange av verdens fattige småskalabønder. Regjeringens handlingsplan mot sult, som ble presentert i juni, er skremmende lesing. Hvert femte barn under fem år er kronisk underernært. […]

Continue reading