E-helse

Trenger vi et smartere helsesystem?

Share this post:

Media omtaler omtrent daglig den nye samhandlingsreformen for helse, vedtatt i Stortinget 27. april, og dens konsekvenser for sammenslåing og/eller nedlegging av sykehuser i Helse-Norge, men vi leser og hører lite om selve hjertet i hele helse-økosystemet, nemlig pasientens helsejournal.

Vi har i Norge i dag en fastlegeordning som blant annet skal sikre oss best mulig primærhelsetjenester, men også at vi i større grad enn tidligere skal samle våre helsedata ett sted i en helsejournal, nemlig den hos din fastlege.

Hvor mange har ikke erfart å gå fra ett legekontor til neste uten at den nye legen får tilgang til dine helseopplysninger fra den forrige legen? Riktignok kan de fleste av oss oppsummere de viktigste helseopplysningene om oss selv, men sett med legens øyne ikke særlig presist. Og hvor mange ganger har du husket på å sikre deg at disse vitale opplysingene om deg og din helse faktisk ikke kommer på avveie, men tilflyter den nye legen i sin helhet for videre oppfølging av din helse? Det kan faktisk være enda verre, hva om du har gjennomgått omfattende kliniske undersøkelser og behandlinger på ett sykehus og i neste omgang havner på et nytt sykehus uten at opplysingene fra det første sykehuset tilflyter det nye sykehuset og/eller fastlegen din?

Dersom vi har en helsehistorikk som innebærer at vi har besøkt et antall legekontorer og sykehus så kan vi være sikre på at vi har en fragmentert helsehistorikk som kan få alvorlige konsekvenser dersom disse opplysningene ikke samlet er tilgjengelige på rett sted til rett tid. Jeg regner med at enhver lege vil hevde at den best mulige behandlingen ikke kan forventes uten at en pålitelig og presis faktabasert helsejournal eksisterer og er tilgjengelig for den behandlende legen når behovet for hjelp er størst. Altså kan det gå på livet løs å ikke ha full oversikt over pasientens helsehistorikk!

Hvordan kan vi få en full oversikt? Svaret er enkelt og komplisert. Enkelt, fordi en elektronisk journal tilgjengelig i en helsesky, som alle autoriserte leger og sykehus kan få tilgang til, vil sikre at korrekte opplysninger er tilgjengelig. Komplisert, fordi det innvolverer strenge krav til personvern, og fordi dagens regelverk krever samtykke av personen/pasienten selv om hvem som skal ha tilgang til hva. Dette kan også løses via dagens teknologiske løsninger for sikker tilgang til data med identitetssystemer som sikrer eierskapet og hvem som skal ha tilgang til hva i skyen, men en enkel oppgave er det ikke når alle interesser skal ivaretas; pasientens, legens, sykehusene og ikke minst de regulerende myndighetene.

Uansett, denne utfordringen vi ta! Forestill deg at alle viktige helseopplysninger er tilgjengelig i din elektroniske helsejournal i helseskyen og at alle besøk hos fastlegen medfører at nye opplysninger kommer sikkert inn i journalen, inklusive hvilke livsviktige medikamenter som du benytter. Kommer du ut for en ulykke så vil ambulansepersonalet kunne hente vitale livreddende opplysninger om deg og din helsetilstand ned fra skyen, for eksempel din hjertetilstand, slaghistorikk, diabetes, osv.

Et slikt faktabasert helse-økosystem vil ikke bare kunne inneholde pasientens kliniske opplysninger, men også i nær fremtid molekylær diagnostikk som hele eller deler av ditt DNA og, ikke minst, epigenetisk informasjon, det vil si informasjon om endringer i ditt genmateriale som er et resultat av andre faktorer enn ditt DNA. Og sist, men ikke minst, økosystemet vil også kunne få tilgang til ’best practice’, det vil si hvilke medisiner som hjelper best denne pasienten betinget av bestemte genetiske disposisjoner.

Et slikt helse-økosystem er det som helsereformen primært bør fokusere på for å forbedre den enkelte pasients helse langt utover hva vi har i dag med dagens fragmenterte journalsystem.

Helsemyndighetene prøver å løse denne oppgaven ved å etablere en nasjonal kjernejournal som kun skal inneholde helseinformasjon som kan være av livreddende betydning for ambulanse og akuttpersonale. Dette er bra, men arbeidet går tregt og det er ikke godt nok! En bedre løsning vil være å etablere en helsesky som inneholder alle helseopplysningene automatisk replikert inn fra hver enkelt lege, sykehus, røntgeninstitutt, osv. Med hjelp av dagens regelbaserte analytiske systemer kan vi også etablere automatisk og dynamisk utdrag av kjerneopplysninger til hjelp for ambulanse- og akuttpersonale, ikke en statisk kjernejournal som risikerer å foreldes og inneholde utdaterte helseopplysninger. Dessuten vil en slik helsesky også gi pasientene en enestående mulighet til bedre innsikt og kontroll på informasjonsflyten!

Global Chief Architect GTS

More stories

Innovativ teknologi sikrer trygge forbrukere: Call for Code og Covid-19

Sosial distansering inne i butikker og på offentlig transport hindrer smitte og bidrar til å redusere spredning og konsekvenser av sykdom. Men hva gjør man med køene som skapes utenfor eksempelvis apotek og butikker – er det like lett å overholde reglene om trygg avstand når over store mengder mennesker venter på bussen eller på […]

Continue reading

Kunstig intelligens vs COVID-19

De siste årene er det blitt stadig vanligere å snakke om kunstig intelligens (KI) som en trussel mot menneskelig intelligens. Stephen Hawking, Bill Gates og Elon Musk er blant dem som har reist varselflagg mot utviklingen av KI. Grunnleggeren av Alibaba, Jack Ma, har på sin side lagt vekt på hvor viktig det er for […]

Continue reading

Varme hender og digitale grep

Først publisert i digi.no 11. november 2019. Vi må tenke nytt. Og digitalt. Om ikke vil helsetjenesten og samfunnet knekke sammen under vekten av behov og økte forventninger. I Norge får vi tilgang til gode og likeverdige helsetjenester når vi blir syke. Det er en grunnpilar i velferdsstaten vår. For å opprettholde dagens tjenestenivå, må […]

Continue reading