Sidens hovedinnhold

Med smarte løsninger kan vi sørge for nok mat til verdens befolkning.

Matvareprisene i verden er blitt skyhøye. Matvaremangel skaper global usikkerhet. Og ti millioner mennesker dør hvert år av sult og sultrelaterte sykdommer.
Matvareforsyningen i verden er mer usikker enn noen gang. Men å opprettholde den er ikke bare et spørsmål om å produsere mer. Smarte matvaresystemer kan få produsenter, forhandlere, dagligvareforretninger og forbrukere til å utnytte bedre det vi allerede har.


 

Forskerne anser at det finnes over 140 000 sorter dyrket ris, men ingen kjenner til det nøyaktige antallet. Thailand er verdens største eksportør av ris. USA er nummer 12 på listen. I stedet for å si'Hvordan står det til?' er det vanlig at kineserne hilser hverandre med spørsmålet 'Har du spist ris i dag?'

Gode gryn

Ris er basisnæringen for over halvparten av jordens befolkning. Ifølge De forente nasjoners Organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gir ris hver av verdens innbyggere 20 % av det totale kaloriinntaket. Tenk om matvareteknologien kunne bidra til å lage en sterkere rissort med større næringsverdi?

Vi må først studere strukturene til proteinene i risen. Computational Biology Research Group på universitetet i Washington har utviklet en avansert programvare som gjør akkurat dette. Men med 30 000 til 60 000 forskjellige proteinstrukturer kunne ikke selv et titalls datamaskiner klare dette. Derfor koblet forskerne seg opp mot IBMs World Community Grid.

Med en behandlingskraft på 167 teraflop kan World Community Grid utnytte den ubrukte kapasiteten til nesten en million individuelle PC-er. Ved hjelp av Grid-en kan prosjektet utføres på under to år – vanlige datasystemer ville brukt over 200 år.


 

God smak i genene

Få ting ser enklere ut enn en sjokoladeplate. Men det ligger mye forskning bak en enkel søtsak.

Kakaoindustrien er i de senere årene blitt rammet av en serie ødeleggende soppsykdommer, som har påført verdens kakaodyrkere et årlig tap på ca. 700 millioner dollar. IBM Research, Det amerikanske landsbruksdepartementet og konsernet Mars, Incorporated samarbeider for å angripe problemet ved kilden og sekvensere genomet som lager kakaoen, hovedingrediensen i sjokolade.

Forskere har til hensikt å bruke IBMs teknologi og ekspertise innen bioinformatikk til å utvikle et detaljert genetisk kart og identifisere egenskapene som gjør det mulig å produsere kakaoplanter med større avkastning og som er mer motstandsdyktige mot plantesykdommer.

Men som alltid har forskningsresultatene bedre smak dersom de deles. Mars vil gjøre informasjonen om genomet gratis tilgjengelig gjennom organismen Public Intellectual Property Resource for Agriculture (PIPRA), som støtter jordbruksinnovasjon rettet mot humanitære formål og mindre kommersielle enheter.

70 % av kakaoen i verden dyrkes i Afrika. For hver dollar kakao som importeres i USA, brukes det 1-2 dollar på nasjonale landbruksprodukter som lager sjokolade. Kakaogenomet består av ca. 400 basispar. Menneskets genom har 3 milliarder.

 

IBM bidrar til å redusere flaskehalsene innen logistikk

Ringnes, som er Norges største bryggeri og et datterselskap i Carlsberg-konsernet, kunngjorde at det bruker IBMs sensorteknologi til å få bedre innsikt i logistikkoperasjoner og -prosess, slik at norske detaljister og forbrukere får bedre service.


 

Hvorfor sjokolade er viktig for en smartere verden.


Selv i vanskelige økonomiske tider er sjokolade en av livets enkle og rimelige gleder. Men neste gang du spiser en sjokoladebit, bør du tenke på at den er resultatet av en lang internasjonal forsyningskjede som omfatter transport, foredling, markedsføring, truede naturlige livsområder og 6,5 millioner bønder. For mange av disse har din lille sjokoladebit store konsekvenser.

Kakao, hovedingrediensen i sjokoladen, er grunnlaget i et innfløkt internasjonalt system med mennesker, familier og samfunn som lever av den – et system som forsyner millioner mennesker i hele verden med over 3 millioner tonn sjokolade hvert år.

Kakaoplanten selv er så følsom at den kun vokser i en begrenset geografisk sone rundt ekvator. Et kakaotre trenger nesten fem år på å produsere sine første bønner. Og over en tredjedel av verdens kakaoavling går tapt hvert år på grunn av sopp, insekter, sykdom og tørke.

Dette tapet på 700 millioner dollar har store konsekvenser for utviklingsland i Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, som produserer over 90 % av kakaoen i verden.

Et smartere matvaresystem vil hjelpe bøndene med å forbedre kvaliteten og mengden på avlingene og ta vare på ressursen for senere generasjoner. Dette er akkurat målet til et ambisiøst prosjekt som ledes av Mars, Incorporated, verdens største sjokoladefirma, i samarbeid med det amerikanske landbruksdepartementets forskningsavdeling og IBM.

Dette samarbeidet går ut på å sekvensere og analysere hele kakaogenomet, som består av 400 millioner DNA-basispar. Ved å kombinere bioinformatikk med supercomputing kan forskerne gå gjennom store mengder biologiske data for å registrere spesifikke genetiske mønstre som kan føre til mer motstandsdyktige planter, større avlinger og smartere landbrukspraksiser. Den resulterende genetiske informasjonen vil bli gjort gratis tilgjengelig via Public Intellectual Property Resource for Agriculture, slik at bønder over hele verden kan dyrke nye planter som motstår sykdommer og krever mindre vann, færre plantemidler og kjemiske gjødselstoffer, og gir mer velsmakende kakaobønner.

Og hvis vi dyrker smartere kakao, kan vi også dyrke smartere mais, korn og soyabønner, Tenk bare på virkningen av smartere ris – den viktigste næringskilden til over halvparten av verdens befolkning og 20 % av det totale næringsinntaket til alle mennesker i verden (Dette er også et tema IBM arbeider med: Ved hjelp av vår World Community Grid studerer vi strukturen til proteinene som risen består av.)

Fra landbrukets morgen har bønder søkt kraftigere planter og større avlinger. I en smartere verden kan intelligens føre til økte ytelser og større diversifisering, reduserte kostnader og færre effektivitetsproblemer, og skape flere økonomiske muligheter for alle som er involvert. Velsmakende fremtidsutsikter, ikke sant?

La oss bygge en smartere verden.


 

En smartere verden trenger smartere mat.


Peanøttsmør. Melk. Babymat. Spinat. Dette er bare noen av de tilbakekallingene som vakte størst oppsikt i året som gikk. Bare i USA ble 150 millioner kilo kjøtt og fjærkreprodukter tilbakekalt mellom 1994 og 2007. Og kundene krever stadig mer å få detaljerte opplysninger om maten de kjøper, for eksempel om hvordan dyreavlen ble organisert og hvilke forhold som gjaldt, fra gården til middagsbordet. Dette er forståelig når man tenker på at det hvert år bare i USA inntrer 76 millioner tilfeller av matrelaterte sykdommer.

Men hvordan kan man garantere total transparens langs en forsyningskjede som spenner over tusener av kilometer, kan overskride landegrensene og skal beskytte noe så lett bedervelig som kjøtt og fjærkreprodukter? Hvordan reduserer man dagens sløsing og svinn på hele 50 % mellom beitet og gaffelen, i en verden der 820 millioner mennesker lider av underernæring? Hvordan bygger vi et smartere matvaresystem?

Matiq, et datterselskap av Norges fremste matvareprodusent, er i ferd med å utvikle et slikt system. Firmaet samarbeider med IBM om en teknologisk infrastruktur for å spore potensielt alle kyllingbryst, svinekoteletter, lammekoteletter og oksefileter det produserer for det norske markedet. Matiqs system gjør det mulig å emballere produkter med RFID-brikker for å bidra til å holde dem i optimal stand. På produksjonsenheten kodes sensorene med data og tilføyes til hvert kjøttstykke. Når kjøttet skjæres opp, sender systemet informasjon til sensorene, bl.a. opphavsgård, dyrets alder og helsetilstand. RFID-leserne fanger så opp disse opplysningene når sensorene gjennomgår de forskjellige stadiene i prosessen, fra produksjon via distribusjon til levering.

Dermed får norske matvareleverandører og dagligvareforretninger mer og bedre informasjon om kjøttet de selger og kan bruke programvare til å spore det hvor som helst i forsyningskjeden.

Matiqs smarte matvaresystem hjelper leverandører og grossister med å redusere kostnadene og forbedre sikkerheten. Enda viktigere: Det kan øke forbrukernes tillit til kvaliteten på maten de kjøper ved å gi detaljert informasjon om hvor et bestemt dyr levde og hva det spiste. En bransjeanalytiker forventer at 900 milliarder matvarer over hele verden vil være RFID-merket innen 2015.


 

Det intelligente fryserommet

Slakterne på tyske METRO Future Store (US) gjør mer enn å skjære til oksekjøtt. De bruker også de smarte RFID-brikkene i en løsning som er utarbeidet i samarbeid med IBM. Hver pakke identifiseres og registreres når den settes inn i fryserommet, som er utstyrt med lesere og antenner for å skanne brikken på produktet når det legges inn i fryserommet, når det ligger på hyllen og når det tas ut av fryserommet av en kunde. De lagrede opplysningene gjør det lettere å overvåke ferske varer, kontrollere lagringsmiljøet og styre lagernivåene ut fra sanntidsdata om salget.